Tilbake i hoyden! 6.20000000torsdag37 2009

Etter fire dager i fredlige Capurgana var det en stor overgang aa komme til Medellin. Hvorfor;

Cartagena:

- Idyllisk landsby ved det Karibiske hav

- Kan kun naas ved baat eller fly; dvs ingen biler, kun hest og kjerre (og to motorsykler)

- Knappe 3000 innbyggere, noe som innebaerer begrenset utvalg av spiseplasser og eneste kveldsunderholdning var froskene og gresshoppene utenfor vinduet vaart

Medellin;

- Colombias 2. storste by med ca 6 millioner innbyggere, ca 1100 moh.

- Kjent som Colombias desidert beste partyplass, og vi endte opp med et hostell i det beste omraadet. Ergo hadde vi sikkert 50 spiseplasser like rundt hjornet, med alt fra italiens til sushi.

- Byen som utforer flest kirurgiske inngrep innenfor skjonnhetsbransjen. Denne byen lever av aa se bra ut, som innebar at vi fant helsestudio, eller salg av treningsutstyr paa naermest hvert eneste gatehjorne.  De hadde til og med et utendorstreningsstudio i gata vaar!

Vi hadde egentlig ikke tenkt aa bli vaerende i denne se-og-bli-sett-byen, men heller dra videre med en gang. Men desverre saa er Rachel blitt syk og vi bestemte oss for aa avlegge  Klinikk Las Vegas ett besok for vi drar til mer fjerne-strok av landet.

Diagnosen til legen, etter aa ha faatt tak i en engelsktalende sykepleier som tolk, var at Rachel har faatt en virus- og bakterieinfeksjon. Saa medikamenter ble skrevet ut og smertestillende er for tiden en god venn. Men forhaapentligvis er hun paa bena igjen om et par dager.

Fra Medellin har vi forflyttet oss opp til Salento, 21oo moh.  Her er det betraktelig kaldere og ullundertoyet blir flittig brukt.(Nok en gang en stor takk til Trine Lise )

I dag har jeg vaert paa guidet tur gjennom en kaffeplantasje og i morgen haaper vi at Rachel er paa bena til aa vare med paa tur gjennom Valle de Cocora for aa iaktta  Colombias nasjonaltre “the wax palm!”

Sweet dreams til alle dere der hjemme