Lordag morgen ankom vi San Gil, etter en urolig busstur fra Bogota. Hver gang jeg tenkte “her maa du bare ikke kjore forbi!” trykket bussjaaforen klampen i baann og ruste den stakkars minibussen forbi bilen forran, selv om det kom biler i mot eller det var midt i en sving! Den ene av de tre israelerne vi reiste med fortalte at selv om han ikke sov saa hadde han oynene lukket fremfor aa se paa kjoringen til bussjaaforen.
Da vi omsider fikk satt bena paa fast jord var vi fremme i San Gil, adventurehovedstaden her i Colombia. Og det tok oss ikke mer enn ca en innsjekking og en frokost for vi satt paa en buss paa vei for aa paraglide. Paa vei opp til toppen maa jeg aerlig innromme at jeg lurte paa hvorfor i alle dager jeg frivillig betaler for aa kaste meg utfor et fjell. Men vel fremme og godt festet fast paa magen til en instruktor var det ikke saerlig skummelt lenger, bare skikkelig kult!
Dagen etter dro vi til en liten by som heter Baricharra og gikk en liten to-timers tur gjennom en flott dal og mandag var vi paa en fantastisk raftetur paa elva Suarez. Helt hekta paa elv og padling bestemte vi oss for aa ta et kayakk-kuras. Ergo ble det to ekstra dager i San Gil som i stor grad bestod av trening paa eskimorulle, trening paa eskimorulle, svelging av ganske mange liter vann, og enda mer trening paa eskimorulle. Veldig slitsomt, men utrolig morsomt 
Videre gikk ferden til Taganga med en ny nattbuss. Denne var betraktelig bedre enn den forrige, og ogsaa desto kaldere. Air-condition i dette landet er enten av eller paa, og paa innebaerer 16 grader og alt av ullklaer paa for aa holde varmen! Midt paa natta ble vi stoppet av Colombiansk politi som sjekket legitimasjon paa alle lokale, tok bilde av oss og saa lot oss kjore videre. Strange!
Saa har vi vaert her i Taganga noen dager. Plassen er liten og det har vaert daarlig vaer, og siden det ikke er mye aa gjore her bortsett fra og ta dykkerlappen, har det vaert noen rolige dager naa. Det var opprinnelig planen at jeg skulle ta dykkerlappen, men naa drar vi videre til en plass som heter Cartagena i stedet og haaper byen har litt mer sjel. Vi har imidlertid besokt Tyron nasjonalpark og festet med noen helt utrolig morsomme homoer mens vi har vaert, saa litt har vi utrettet .
Hasta luego og spansken kommer seg gradvis 
Siste kommentarer