5 days in Cali´s anatomy 6.29000000lørdag49 2009

Da kan vi ogsaa  krysse av for  Colombianske sykehus paa lista over ting vi har gjort paa reisen vaar!

Siste uken har vaert  ei utfodremde uke. Rachel ble aldri bedre som vi haapet, saa fredag dro vi til en ny lege for en ny vurdering av helsetilstanden. Vedkommende kunne da fortelle at hun hadde  betennelse paa nyraene og trengte ny runde med antibiotika. Forsikringsselskapet (evt etter sterk paavirkning fra Kristin, Rachels mor ) mente det var best at vi dro til naermeste sykehus for behandling. Og godt var enda det skulle det vise seg! (tusen takk for god hjelp til begge modrene vaare!)  Etter 3 timer i taxi, 8 timer venting pa emergency´en, ganske mye smerte og x antall blodprover, fikk vi oss ett rom paa sykehuset og Rachel kunne faa all den smertestillende hun trengte. Dagen etter skulle det bli min tur med samme symptomer som Rachel;  feber, smerter i alle muskler og beina, kvalme og frost-rier om hverandre. Vi vr ikke saerlig mye aa se til der vi laa i hver vaar sykeseng og klamret oss fast i den intravenose smertestillende!

Etter et par dager med tester, spekulasjoner om det var nyrebetennelse (for rachel), tropisk virus, malari, dengu og/eller bakterieinfeksjon, kunne legen bekrefte at vi hadde dengufeber akkompagnert med en kraftig bakterieinfeksjon i magen. Etter det er det ikke stort aa fortelle. Dagene kan oppsummeres med smerte, smerte, bedring, litt mer smerte, hvile. Naa er vi Cali og har tilbragt tre dager her paa et hotell for aa komme til hektene igjen (fikk ikke lov aa reise videre for forsikringsselskaoet for vi hadde vaert i ro i minst tre dager). Og de tre dagene har gjort veldig godt, naa er formen og ikke minst psyken paa plass igjen og vi gleder oss til nye eventyr

I kveld gaar turen til Bogota for fly til Peru og  Lima i morgen.

We´re back on track!

Tilbake i hoyden! 6.20000000torsdag37 2009

Etter fire dager i fredlige Capurgana var det en stor overgang aa komme til Medellin. Hvorfor;

Cartagena:

- Idyllisk landsby ved det Karibiske hav

- Kan kun naas ved baat eller fly; dvs ingen biler, kun hest og kjerre (og to motorsykler)

- Knappe 3000 innbyggere, noe som innebaerer begrenset utvalg av spiseplasser og eneste kveldsunderholdning var froskene og gresshoppene utenfor vinduet vaart

Medellin;

- Colombias 2. storste by med ca 6 millioner innbyggere, ca 1100 moh.

- Kjent som Colombias desidert beste partyplass, og vi endte opp med et hostell i det beste omraadet. Ergo hadde vi sikkert 50 spiseplasser like rundt hjornet, med alt fra italiens til sushi.

- Byen som utforer flest kirurgiske inngrep innenfor skjonnhetsbransjen. Denne byen lever av aa se bra ut, som innebar at vi fant helsestudio, eller salg av treningsutstyr paa naermest hvert eneste gatehjorne.  De hadde til og med et utendorstreningsstudio i gata vaar!

Vi hadde egentlig ikke tenkt aa bli vaerende i denne se-og-bli-sett-byen, men heller dra videre med en gang. Men desverre saa er Rachel blitt syk og vi bestemte oss for aa avlegge  Klinikk Las Vegas ett besok for vi drar til mer fjerne-strok av landet.

Diagnosen til legen, etter aa ha faatt tak i en engelsktalende sykepleier som tolk, var at Rachel har faatt en virus- og bakterieinfeksjon. Saa medikamenter ble skrevet ut og smertestillende er for tiden en god venn. Men forhaapentligvis er hun paa bena igjen om et par dager.

Fra Medellin har vi forflyttet oss opp til Salento, 21oo moh.  Her er det betraktelig kaldere og ullundertoyet blir flittig brukt.(Nok en gang en stor takk til Trine Lise )

I dag har jeg vaert paa guidet tur gjennom en kaffeplantasje og i morgen haaper vi at Rachel er paa bena til aa vare med paa tur gjennom Valle de Cocora for aa iaktta  Colombias nasjonaltre “the wax palm!”

Sweet dreams til alle dere der hjemme

Kollektivtrafikk i Colombia = mye rart 6.15000000lørdag05 2009

Etter aa ha reist i Colombi i to uker naa, er konklusjonen at saa lenge man er forberedt paa det meste og er taalmodig, saa er det greit aa komme seg fra a til b i dette landet 

Vaar forste erfaring med Colombias kollektivtransport var som nevnt tidligere en ganske nervepirende busstur fra Bogota til San Gil. Derifra gikk turen videre til Santa Marta med en mer behagelig, dog iskald nattbuss. Mellom Santa Marta og Taganga var det veldig greit aa ta taxi for ca 15 kr (bortsett fra forste gang vi tok taxi og betalte tredobbelt!)

Fra Taganga dro vi videre til Cartagena, ogsaa det med buss. Det var bare var aa ringe og saa kom bussen og plukket deg opp paa dora, i tillegg tila at den ogsaa kjorte deg akkurat dit du vill paa ankomstplassen. Veldig kjekt!

Og saa  begynte morro  i Cartagena! Onsdag denne uka dro vi paa ekspedisjon “Mud-volcano”. Forst tok vi taxi til en plass vi trodde var bussterminalen. Det viste seg aa vaere byens markedsplass, som vi maatte krysse for aa komme til plassen hvor bussene til busstasjonen gikk. Markedet var en fantastisk kaos av frukt- og gronnsaksboder, fiskeboder, kjottboder, biler, empanadas-sjapper, dyr, mennesker og omsider bussen vi ville ta!

Vel fremme paa bussstasjonen fant vi riktig buss og turen ut i intet begynte. Etter 2 timer med ode landskap – veldig frodig og fint -  ble vi satt av paa en plass med én bensinstasjon, to-tre boder og en endelos vei. Redningen ble, siden vi trolig ser ganske touristy ut, at tre motorsyklister tilbod seg aa kjore oss de siste kilometerene til gjormevulkanen. Saa vi kjorte av gaarde, meg og Rachel paa en motorsykkel, to australienere, en brite og en Californier paa to andre. Helt urolig fjernt for aa si det saann. Bare vent til dere ser bildene

Gjormevilkanen var forresten helt utrolig. Mange morsomme bilder derifra ogsaa!

Turen hjem var om mulig enda mer moro enn dit! Mens vi ventet i 30 minuttter paa at bussen skulle komme (og vi var allerede 5 minutter for sen til da den egentlig skulle gaa!), rakk vi aa kjope baade sjokolade, rom og cola, som endte med ett festlig samvaer paa toppen av bussen

Dagen etter gjormevulkanen begynte vi paa turen til Turbo for aa kunne ta baat videre til Capurgana. Forste 5-timers buss gikk fint, bussen var behagelig temperert og hadde bare 4 timer med colombiansk skrikende musikkunderholdning paa full guffe paa stereoanlegget. Den neste 5-timers bussen viste seg og ikke vaere en buss, men en pick-up! Og det var like greit, veien var til tider verre enn de verste traktorveiene du kan forestille deg i indre Skjelstadmark og vi fikk bruk for alt av stotdempere bilden hadde! Vi hompet og ristet fra side til side i omtrent en og en halv time for vi  kom frem til Turbo og leide oss inn paa forste og beste folketomme hostell vi fant siden klokken allerede var blitt 23:10. Og Turbo er kjent for aa vaere en tidligere Gerilja-dominert by.

Fredag, altsaa i gaar var dagen for aa komme seg fra Turbo og til Capurgana – en landsby som ligger ved grensa til Panama og er ikke et vanlig stoppested for gringoene (dvs turistene).  Til tross for navnet Turbo skulle det ikke bli en saerlig rask affaere aa forlate byen. 07:00 motte vi opp paa baathavna for aa kjope billetter. Baaten som skulle gaa klokken 8 var full saa vi maatte vente til den som skulle gaa klokken ni. Men naar 8 baaten ikke hadde dratt enda da kollen var 08:45 skjonte vi jo at vaar baat ikke k0m til aa dra klokken ni. Klokka ble faktisk 12 for vi kom oss av gaarde!

Det var en oppsummering av de siste dagers ferding. Naa er vi lykkelige fremme i Capurgana og nyter den lille landsbyen rolige atmosfaere. Mulig det blir dykkerlapp paa meg, men frykter for at det er litt vel dyrt. Uansett saa blir vi blir vi nok her noen dager siden vi forst har kommet oss hit

 

Haaper alle har det bra der hjemme!

Savner dere veldig 

- samtidig som vi har det toppers her

San Gil – Taganga – Tyrona – Cartagena 6.9000000søndag50 2009

Lordag morgen ankom vi San Gil, etter en urolig busstur fra Bogota. Hver gang jeg tenkte “her maa du bare ikke kjore forbi!” trykket bussjaaforen klampen i baann og ruste den stakkars minibussen forbi bilen forran, selv om det kom biler i mot eller det var midt i en sving!  Den ene av de tre israelerne vi reiste med fortalte at selv om han ikke sov saa hadde han oynene lukket fremfor aa se paa kjoringen til bussjaaforen.

Da vi omsider fikk satt bena paa fast jord var vi fremme i San Gil, adventurehovedstaden her i Colombia. Og det tok oss ikke mer enn ca en innsjekking og en frokost for vi satt paa en buss paa vei for aa paraglide. Paa vei opp til toppen maa jeg aerlig innromme at jeg lurte paa hvorfor i alle dager jeg frivillig betaler for aa kaste meg utfor et fjell. Men vel fremme og godt festet fast paa magen til en instruktor var det ikke saerlig skummelt lenger, bare  skikkelig kult!

Dagen etter dro vi til en liten by som heter Baricharra og gikk en liten to-timers tur gjennom en flott dal og mandag var vi paa en fantastisk raftetur paa elva Suarez. Helt hekta paa elv og padling bestemte vi oss for aa ta et kayakk-kuras.  Ergo ble det to ekstra dager i San Gil som i stor grad bestod av trening paa eskimorulle, trening paa eskimorulle, svelging av ganske mange liter vann, og enda mer trening paa eskimorulle. Veldig slitsomt, men utrolig morsomt

Videre gikk ferden til Taganga med en ny nattbuss. Denne var betraktelig bedre enn den forrige, og ogsaa desto kaldere. Air-condition i dette landet er enten av eller paa, og paa innebaerer 16 grader og alt av ullklaer paa for aa holde varmen! Midt paa natta ble vi stoppet av Colombiansk politi som sjekket legitimasjon paa alle lokale, tok bilde av oss og saa lot oss kjore videre. Strange!

Saa har vi vaert her i Taganga noen dager. Plassen er liten  og det har vaert daarlig vaer,  og siden det ikke er mye aa gjore her bortsett fra og ta dykkerlappen, har det vaert noen rolige dager naa. Det var opprinnelig planen at jeg skulle ta dykkerlappen, men naa drar vi videre til en plass som heter Cartagena i stedet og haaper byen har litt mer sjel. Vi har imidlertid besokt Tyron nasjonalpark og festet med noen helt utrolig morsomme  homoer mens vi har vaert, saa litt har vi utrettet .

Hasta luego og spansken kommer seg gradvis