Det tok sin tid, men naa er vi fremme i Rio!! 6.12000000mandag01 2009

Da er den siste nattbussen paa denne turen unnagjort! Torsdag dro vi fra Iguazu Falls, som var fantastisk. (Det ble mye ¨wow¨, og ¨ohh¨ og enda mer morro da vi kunne springe ut paa en plattform og (nesten) staa i en av fossene.) 

Forste etappe paa torsdag begynte klokken 15, for aa krysse grensa til Brasil hvor vi skulle ta buss fra. Deretter ventet en 21 timers-buss til Rio som gikk 18:45 og skulle vaere fremme 16:10. Men, det er alltid et men i disse landene Aa komme inn til sentrum av Rio en fredags ettermiddag, i tillegg til langhelg pga helligdag paa mandag gjorde at vi brukte nesten 3 timer paa en aa komme oss inn til busstasjonen. Og der ventet en og en halv time i taxi-ko!

Men naa er vi altsaa fremme i Rio de Janeiro. Og her kan vi like oss

Forste dagen var det graatt og trist og regnvaersdagen ble ikke brukt til noe spesielt, bortsett fra paa kvelden naar vi fikk med oss ei 55 aar gammel dame (som bor paa rommet vaart paa hostellet) paa vors og til aa spille Ring on Fire. Hehe, og Iris som hun heter, ville helst ikke hem da vi skulle gaa fra utestedet i firetiden. Makan til dame skal vi lete lenge etter

Dagen derpaa var det veldig mye bedre vaer og vi tok turen ned paa Ipanema beach. Her er det virkelig kjempefint, akkurat som paa bilder av plassen. Men innmari mye folk, baade paa godt og vondt. Alt fra menn i knottesmaa speedo´er joggende forbi, til familier og vanlig folk som oss, til bolende gutter og jenter og gamle menn med gullkjede rundt halsen. Her finner du alt med andre ord! 

Resten av uka skal vi bruke til aa vare turister, slove paa stranda og nyte siste dagene av turen.

Ikke lenge til vi er hjemme naa!

Gleder meg til aa se dere alle sammen igjen

Turist i BA! 6.5000000mandag55 2009

Buenos Aires – byen som aldri sover

 

Vel fremme i Argentinas hovedstad mandag morgen. Vi kom med nattbuss, som til tross for aa ha faatt mye skryt av andre reisende, desverre ikke var stort bedre enn de tidligere nattbussenee vaare. Forferdelig saa kaldt de skal ha det! Men i Buenos Aires skinte sola og dermed tok det ikke lang tid for vi ogsaa skinte (maatte bare faa av oss de litt overvektige ryggsekkene, faa av ullundertoyet og faa spist litt ordentlig mat). Med nesa ned Lonely Planet som turguide (Rachel) og intens fotografering av alle mulige fine bygg og skulpurer (Ida) utgjorde vi et fullkomment turistpar. Og her skulle man tro at de ser loads av turister daglig, men paa kommentarene og stirringen, virket de ikke akkurat saan. (Lurer paa hva jeg kunne solgt Rachel for her ;-p HAHA )

 

Sightseeing dag 1:

Omraade: Recoleta

Sigths: Cemeterio de La Rocoleta, en diger kirkegaard hvor BAs elite ligger gravlagt i hvert sitt lille ”hus”

ingeniorhogskolen,

Museo de la Bellas Artes,

blomsterparken, med bare èn stor blomst, dog en diger, mekanisk en som lukker og aapner seg etter sollyset

Maislasagne paa en vegetarrestaurant

Kaffe paa McDonalds

 

Sightseeing dag 2:

Omraade:Palermo

Sights: Museo Evita - “do`n´t cry for me Argentiiiiiiiiina!”

Palermo Soho

Lunsj paa Krishna – en utrolig sot plass med hindu mat – litt weird, men morsom opplevelse!

Og saa, kaffe paa Mc Donalds

 

Paa kvelden var det paa hoy tid aa faa litt tangofeeling (og siden vi feiget ut av tangokurs) bestemte vi oss for aa dra paa show. Showet var bra, men vi kunne gjerne ha byttet ut den syngende mannen med mere tangodansing. Det var skikkelig sexy! Dasetimer naar jeg kommer hjem

 

Sightseeng dag 3:

Hangover pga at tangoshowet ikke begynte for klokken 23 (naar vi trodde det begynte 21 og dermed hadde to timer happy hour forst, og dro videre paa et annet party-hostel etterpaa). Dog maa vi innromme at vi nok ikke er riktig saa party-party-people so mde lokale her, for naar buenosaires´ene gaar ut i 2-3 tiden, da gikk Ida og Rachel hjem!

Saa naar vi omsider begynte aa fungere tok vi turen til City center og vandret gatelangs med de imponerende byggene og yrende folkeliv.

 

Og det var det vi rakk av turisttilvaerelsen i BA for denne gang, bilder kommer senere

The Route of Wine :-) 6.28000000mandag23 2009

Sykkel + vingaarder + sjokoladefabrikk + olivenoljeproduksjon = Rachel og Ida paa eksursjon i Mendoza

Mendoza omtales som Argentinas beste vindistrikt og nysgjerrige som vi er lot vi ikke den sjansen gaa fra oss. Lordag morgen pakket vi sekken og gikk forventningsfulle til sentrum for aa finne buss #10 som skulle ta oss til vindistriktet utenfor byen.

Forste stopp for dagen var byens store supermarked for  aa skaffe nok vekslepenger til bussbillett. Automaten paa bussen tok bare mynter, og naar   de har sedler for alt over 4 kr her i landet, saa skulle det vise seg aa bli mer utfordrende enn forst antatt. For tro ikke ar Argentinerne vil kvitte seg med smaamyntene for aa slippe og telle alt sammen paa slutten av dagen. Naa nei da, her runder de heller ned paa prisen enn aa gi deg mynter tilbake. Etter to ganger innom supermarkedet, to kiosker, en cappucino hver paa en cafe og en sjokoladebutikk – hvor den stakkars ekspeditoren trodde jeg ville ha smaksprove, naar jeg bare onsket aa kjope en stykk sjokolade – hadde vi omsider samlet 3,60 hver i smaapenger og kunne komme oss paa bussen.

40 min med buss senere og vi var fremme hos Mr.Hugo som skulle vaere saa snill og laane oss sykler for dagen. Hugo og kona var et lystig par og sendte oss syngende avgarde med kart over omraadet og kuppong for gratis vin, men uten sykkelhjelm! 

 Forste stopp var Vino del Museo,  trolig det enmest interessante museumet paa turen; med forste vinsmaking og interresant utstyr fra gamle dagers vinprodujsjon. Deretter dro vi til en sveitser som hadde utviklet hobbyen sin med likor- og sjokoladeprodukson til en liten business paa 11 mann og to utsalg. Der fikk vi prove alt fra absint til brandysnaps, oliven, sjokolade og syltetoy. Morsom fyr! Tydelig dedikert for han lot ikke en draape gaa til spille. Det jeg ikke klarte aa drikke av snapsen, tok jan like greit paa en styrt og sa med et stort smil om munnen “For en herlig jobb jeg har!”  Neste stopp var vingaardene som laa paa rekke og rad langs veien fra museet og derfor har faatt navnet Route of Wine. Turen dit tok vesentlig lenger tid enn hva retur skulle vise seg og ta. Om det var motvind paa vei til - eller proving av 7 forskjellige viner + et glass ekstra vin til lunsj -  som  gjorde hjemturen saa mye enklere er noe uvisst.

Og hva tror dere vi fikk hos Mr.Hugo da vi leverte syklene tilbake, joda, mere vin!

18:30 var vi tilbake paa hostellet. Middag og to timer senere sov vi begge godt i senge ne vaare, enige om at vingaard i Italia er et must naar vi vinner forstepremien i Lotto.

Naa har vi for forflyttet oss til Buenos Aires, eller BA som de sier saa kult her. Skal vaere her noen dager og teste om tangobyen kan faa vaare norske bein til aa losne opp. Hvis ikke skal nok mere vinsmaking gaa greit ogsaa

 

Stor klem til alle dere der hjemme i hostvaeret.

Varme tanker fra BA

2 uker i Peru 6.15000000tirsdag42 2009

Da krysses Peru av lista vaar ogsaa!

I lopet av de 14 dagene fikk vi gjort folgende:

- En dag sightseeing i Lima og  Miraflores

- Pisco Sour, en ikke saa god peruviansk drink laget med grape brandy og eggehvite

- Kulturelt innslag med aa besoke klosteret i Arequipa

- Kaféliv i Arequipa

- Spansk timer

- Turisttilvaerelse i Cusco

- Abby, vaar nye engelske venn

- 4 dagers jungel trekking til Macchu Picch

- “Enya moment” paa toppen av Maccu Picchu

- Vi prover ut vegeterianertilvaerelsen etter aa vaere dritlei av kylling hele tida!

- Salsa undervisning

Saa til tross for at vi ikke har folt oss saa bra saa har vi faktisk faatt gjort en del. Men det har vaert slitne dager, trolig pga hoydetilpasningen og ikke helt recovering fra dengufeber.

Sondag bestemte vi oss derfor for aa forlate hoyden for aa se om det vil hjelpe paa den generelle helsetilstanden. Og det innebaerer da endring i reiseruta fra Bolivia (som bare er enda hoyere enn Peru) og til aa ta turen om Chile og Argentina i stedet for. Saa vi gaar nok glipp av saltsjoen, 6000 m toppen vi tenkte aa bestige og jungelen i Brasil. Men det blir erstattet med kyststripa av Chile, vingaard besok i Argentina og storbyliv i Santiago og Buenos Aires. Det skal nok gaa fint

5 days in Cali´s anatomy 6.29000000lørdag49 2009

Da kan vi ogsaa  krysse av for  Colombianske sykehus paa lista over ting vi har gjort paa reisen vaar!

Siste uken har vaert  ei utfodremde uke. Rachel ble aldri bedre som vi haapet, saa fredag dro vi til en ny lege for en ny vurdering av helsetilstanden. Vedkommende kunne da fortelle at hun hadde  betennelse paa nyraene og trengte ny runde med antibiotika. Forsikringsselskapet (evt etter sterk paavirkning fra Kristin, Rachels mor ) mente det var best at vi dro til naermeste sykehus for behandling. Og godt var enda det skulle det vise seg! (tusen takk for god hjelp til begge modrene vaare!)  Etter 3 timer i taxi, 8 timer venting pa emergency´en, ganske mye smerte og x antall blodprover, fikk vi oss ett rom paa sykehuset og Rachel kunne faa all den smertestillende hun trengte. Dagen etter skulle det bli min tur med samme symptomer som Rachel;  feber, smerter i alle muskler og beina, kvalme og frost-rier om hverandre. Vi vr ikke saerlig mye aa se til der vi laa i hver vaar sykeseng og klamret oss fast i den intravenose smertestillende!

Etter et par dager med tester, spekulasjoner om det var nyrebetennelse (for rachel), tropisk virus, malari, dengu og/eller bakterieinfeksjon, kunne legen bekrefte at vi hadde dengufeber akkompagnert med en kraftig bakterieinfeksjon i magen. Etter det er det ikke stort aa fortelle. Dagene kan oppsummeres med smerte, smerte, bedring, litt mer smerte, hvile. Naa er vi Cali og har tilbragt tre dager her paa et hotell for aa komme til hektene igjen (fikk ikke lov aa reise videre for forsikringsselskaoet for vi hadde vaert i ro i minst tre dager). Og de tre dagene har gjort veldig godt, naa er formen og ikke minst psyken paa plass igjen og vi gleder oss til nye eventyr

I kveld gaar turen til Bogota for fly til Peru og  Lima i morgen.

We´re back on track!

Tilbake i hoyden! 6.20000000torsdag37 2009

Etter fire dager i fredlige Capurgana var det en stor overgang aa komme til Medellin. Hvorfor;

Cartagena:

- Idyllisk landsby ved det Karibiske hav

- Kan kun naas ved baat eller fly; dvs ingen biler, kun hest og kjerre (og to motorsykler)

- Knappe 3000 innbyggere, noe som innebaerer begrenset utvalg av spiseplasser og eneste kveldsunderholdning var froskene og gresshoppene utenfor vinduet vaart

Medellin;

- Colombias 2. storste by med ca 6 millioner innbyggere, ca 1100 moh.

- Kjent som Colombias desidert beste partyplass, og vi endte opp med et hostell i det beste omraadet. Ergo hadde vi sikkert 50 spiseplasser like rundt hjornet, med alt fra italiens til sushi.

- Byen som utforer flest kirurgiske inngrep innenfor skjonnhetsbransjen. Denne byen lever av aa se bra ut, som innebar at vi fant helsestudio, eller salg av treningsutstyr paa naermest hvert eneste gatehjorne.  De hadde til og med et utendorstreningsstudio i gata vaar!

Vi hadde egentlig ikke tenkt aa bli vaerende i denne se-og-bli-sett-byen, men heller dra videre med en gang. Men desverre saa er Rachel blitt syk og vi bestemte oss for aa avlegge  Klinikk Las Vegas ett besok for vi drar til mer fjerne-strok av landet.

Diagnosen til legen, etter aa ha faatt tak i en engelsktalende sykepleier som tolk, var at Rachel har faatt en virus- og bakterieinfeksjon. Saa medikamenter ble skrevet ut og smertestillende er for tiden en god venn. Men forhaapentligvis er hun paa bena igjen om et par dager.

Fra Medellin har vi forflyttet oss opp til Salento, 21oo moh.  Her er det betraktelig kaldere og ullundertoyet blir flittig brukt.(Nok en gang en stor takk til Trine Lise )

I dag har jeg vaert paa guidet tur gjennom en kaffeplantasje og i morgen haaper vi at Rachel er paa bena til aa vare med paa tur gjennom Valle de Cocora for aa iaktta  Colombias nasjonaltre “the wax palm!”

Sweet dreams til alle dere der hjemme

Kollektivtrafikk i Colombia = mye rart 6.15000000lørdag05 2009

Etter aa ha reist i Colombi i to uker naa, er konklusjonen at saa lenge man er forberedt paa det meste og er taalmodig, saa er det greit aa komme seg fra a til b i dette landet 

Vaar forste erfaring med Colombias kollektivtransport var som nevnt tidligere en ganske nervepirende busstur fra Bogota til San Gil. Derifra gikk turen videre til Santa Marta med en mer behagelig, dog iskald nattbuss. Mellom Santa Marta og Taganga var det veldig greit aa ta taxi for ca 15 kr (bortsett fra forste gang vi tok taxi og betalte tredobbelt!)

Fra Taganga dro vi videre til Cartagena, ogsaa det med buss. Det var bare var aa ringe og saa kom bussen og plukket deg opp paa dora, i tillegg tila at den ogsaa kjorte deg akkurat dit du vill paa ankomstplassen. Veldig kjekt!

Og saa  begynte morro  i Cartagena! Onsdag denne uka dro vi paa ekspedisjon “Mud-volcano”. Forst tok vi taxi til en plass vi trodde var bussterminalen. Det viste seg aa vaere byens markedsplass, som vi maatte krysse for aa komme til plassen hvor bussene til busstasjonen gikk. Markedet var en fantastisk kaos av frukt- og gronnsaksboder, fiskeboder, kjottboder, biler, empanadas-sjapper, dyr, mennesker og omsider bussen vi ville ta!

Vel fremme paa bussstasjonen fant vi riktig buss og turen ut i intet begynte. Etter 2 timer med ode landskap – veldig frodig og fint -  ble vi satt av paa en plass med én bensinstasjon, to-tre boder og en endelos vei. Redningen ble, siden vi trolig ser ganske touristy ut, at tre motorsyklister tilbod seg aa kjore oss de siste kilometerene til gjormevulkanen. Saa vi kjorte av gaarde, meg og Rachel paa en motorsykkel, to australienere, en brite og en Californier paa to andre. Helt urolig fjernt for aa si det saann. Bare vent til dere ser bildene

Gjormevilkanen var forresten helt utrolig. Mange morsomme bilder derifra ogsaa!

Turen hjem var om mulig enda mer moro enn dit! Mens vi ventet i 30 minuttter paa at bussen skulle komme (og vi var allerede 5 minutter for sen til da den egentlig skulle gaa!), rakk vi aa kjope baade sjokolade, rom og cola, som endte med ett festlig samvaer paa toppen av bussen

Dagen etter gjormevulkanen begynte vi paa turen til Turbo for aa kunne ta baat videre til Capurgana. Forste 5-timers buss gikk fint, bussen var behagelig temperert og hadde bare 4 timer med colombiansk skrikende musikkunderholdning paa full guffe paa stereoanlegget. Den neste 5-timers bussen viste seg og ikke vaere en buss, men en pick-up! Og det var like greit, veien var til tider verre enn de verste traktorveiene du kan forestille deg i indre Skjelstadmark og vi fikk bruk for alt av stotdempere bilden hadde! Vi hompet og ristet fra side til side i omtrent en og en halv time for vi  kom frem til Turbo og leide oss inn paa forste og beste folketomme hostell vi fant siden klokken allerede var blitt 23:10. Og Turbo er kjent for aa vaere en tidligere Gerilja-dominert by.

Fredag, altsaa i gaar var dagen for aa komme seg fra Turbo og til Capurgana – en landsby som ligger ved grensa til Panama og er ikke et vanlig stoppested for gringoene (dvs turistene).  Til tross for navnet Turbo skulle det ikke bli en saerlig rask affaere aa forlate byen. 07:00 motte vi opp paa baathavna for aa kjope billetter. Baaten som skulle gaa klokken 8 var full saa vi maatte vente til den som skulle gaa klokken ni. Men naar 8 baaten ikke hadde dratt enda da kollen var 08:45 skjonte vi jo at vaar baat ikke k0m til aa dra klokken ni. Klokka ble faktisk 12 for vi kom oss av gaarde!

Det var en oppsummering av de siste dagers ferding. Naa er vi lykkelige fremme i Capurgana og nyter den lille landsbyen rolige atmosfaere. Mulig det blir dykkerlapp paa meg, men frykter for at det er litt vel dyrt. Uansett saa blir vi blir vi nok her noen dager siden vi forst har kommet oss hit

 

Haaper alle har det bra der hjemme!

Savner dere veldig 

- samtidig som vi har det toppers her

San Gil – Taganga – Tyrona – Cartagena 6.9000000søndag50 2009

Lordag morgen ankom vi San Gil, etter en urolig busstur fra Bogota. Hver gang jeg tenkte “her maa du bare ikke kjore forbi!” trykket bussjaaforen klampen i baann og ruste den stakkars minibussen forbi bilen forran, selv om det kom biler i mot eller det var midt i en sving!  Den ene av de tre israelerne vi reiste med fortalte at selv om han ikke sov saa hadde han oynene lukket fremfor aa se paa kjoringen til bussjaaforen.

Da vi omsider fikk satt bena paa fast jord var vi fremme i San Gil, adventurehovedstaden her i Colombia. Og det tok oss ikke mer enn ca en innsjekking og en frokost for vi satt paa en buss paa vei for aa paraglide. Paa vei opp til toppen maa jeg aerlig innromme at jeg lurte paa hvorfor i alle dager jeg frivillig betaler for aa kaste meg utfor et fjell. Men vel fremme og godt festet fast paa magen til en instruktor var det ikke saerlig skummelt lenger, bare  skikkelig kult!

Dagen etter dro vi til en liten by som heter Baricharra og gikk en liten to-timers tur gjennom en flott dal og mandag var vi paa en fantastisk raftetur paa elva Suarez. Helt hekta paa elv og padling bestemte vi oss for aa ta et kayakk-kuras.  Ergo ble det to ekstra dager i San Gil som i stor grad bestod av trening paa eskimorulle, trening paa eskimorulle, svelging av ganske mange liter vann, og enda mer trening paa eskimorulle. Veldig slitsomt, men utrolig morsomt

Videre gikk ferden til Taganga med en ny nattbuss. Denne var betraktelig bedre enn den forrige, og ogsaa desto kaldere. Air-condition i dette landet er enten av eller paa, og paa innebaerer 16 grader og alt av ullklaer paa for aa holde varmen! Midt paa natta ble vi stoppet av Colombiansk politi som sjekket legitimasjon paa alle lokale, tok bilde av oss og saa lot oss kjore videre. Strange!

Saa har vi vaert her i Taganga noen dager. Plassen er liten  og det har vaert daarlig vaer,  og siden det ikke er mye aa gjore her bortsett fra og ta dykkerlappen, har det vaert noen rolige dager naa. Det var opprinnelig planen at jeg skulle ta dykkerlappen, men naa drar vi videre til en plass som heter Cartagena i stedet og haaper byen har litt mer sjel. Vi har imidlertid besokt Tyron nasjonalpark og festet med noen helt utrolig morsomme  homoer mens vi har vaert, saa litt har vi utrettet .

Hasta luego og spansken kommer seg gradvis

From “U, S and A” to Colombia 6.31000000fredag48 2009

To dager alene paa flyplasshotellet i Miami var ganske interessant. I respesjonen ble jeg mott med ”how are you darling” og bak skranken stod ei  litt eldre, rund, morkhudet dame som bare var superhyggelig!  Og mer amerikansk skulle det bli Middagen bestod av brodskiver med peanuttsmor, siden jeg har klart aa bli hekta paa det, mens jeg ivrig laa og svitsja mellom forskjellig program paa tv´en. Fikk med meg baade Bachlorette, nye Beverly Hills og 50 first dates for jeg tok kvelden. Onsdag sjekka jeg ut nabolaget og langs den 7 felts veien jeg gikk langs fant jeg baade MacDonalds drive in, Burger King, SubWay og Stop’n Shop. Siden jeg trengte noen dagligvarer bestemte jeg meg for aa gaa innom sistnevnte. Dette var rundt lunsjtider og utenfor sjappa ble jeg mott av sikkert 5-6 politibiler som stod parkert paa rekke og rad. Inne i butikken satt de uniformerte politifolka og snakka hoylytt mens de spiste varmlunsje sin, akkurat som paa film!  Jeg fikk noen trivelige nikk i det jeg gikk smilende forbi dem paa vei ut,  ganske fasinert og forundret over dette landet og hvor stor innflytelse det har paa resten av verden.

Og gjett hva jeg hadde under armen,  mer peanottsmor 

…

Det var for to dager siden. Naa er det fredag og jeg har ankommet Bogota. Satt sammen med en colombianer paa min alder paa flyet, saa fikk alle tiders hjelp til aa finne frem til hostellet. Og det var veldig kjekt, jeg forstaar  ikke et ord spansk! Hjelp!  Nok en gang tusen takk til Trine Lise, naa blir det hardlesing i “spansk paa 15 minutter” som hun sendte med meg

Vel fremme paa hostellet ble det ett lykkelig gjensyn med Rachel. Bortsett fra at bagasjen hennes ikke hadde kommet, kan jeg bekrefre at alt er bra med henne.  Naa er det planlegging paa hoyt plan, vi har store planer for vaar rundtur i Colombia. Spennende

Ikke lenge etter at jeg ankom hev vi oss med en gjeng paa tre israelere og ei dansk jente til Museum de Bargolo, et musem for alt mulig og helst feite ting! Ja, faktisk, kunstneren har en spesiell stil i aa male mennesker, frukt osv til aa se  lubent ut. Videre tok vi turen til Mazzerati, ei nydelig hvit kirke paa toppen av ett fjell ved byen.  Fra kirka hadde vi utsikt over hele byen. Desverre fikk vi ikke med oss solnedgangen derifra, det ble svaert kaldt i det sola holdt paa aa gaa ned. Ikke saa rart iom at byen ligger paa 2600 m hoyde, men likevel litt sjokkerende overgang fra tre uker med 30 grader i gjennomsnitt!

I dag tenker vi aa faa med oss Plaza de Bogota hvor vi skal drikke kakao med hvitost som er en av Bogotas spesialiteter. I tillegg maa vi kjope litt mer varme klaer. I kveld stter vi trolig kursen mot San Gil, byen som skal vaere mekka for rafting, paragliding og rappelering. Etter det drar vi trolig mot nord og den karibiske kyst. Saa naa kan det bli noen dager til oppdatering

Still going strong! 6.29000000onsdag44 2009

Howdy!

Naa var det paa tide med en oppdatering gitt. For de som har holdt pusten og ventet spent paa livstegn kan jeg bekrefte at vi er i live og at alt fortsatt er bra Siden sist har det dog skjedd en god del. Her folger en liten oppsummering:

Fredag 24. juli: Ida og Grethe pakker sekken og forlater tacoland til fordel for the  american dream. 

Etter en morsom avslutning i Playa del Carmen torsdags kveld – med fullfort tequila sertifikat og alle tiders oppvartning av dansende bartendere paa Senor Frogs – var vi kommet til veis ende paa mexico-eventyret. Litt smaatroette inntok vi Mexicana Airlines rute MX305 heading for Miami. To timer og ett daarlig flymaaltid senere landet vi paa Miami International Airport.

Dagens geografiinnput; Miami ligger i staten Florida helt sor paa ostkysten av USA, grenser mot det Karibiske hav og har sommer frem til desember. Og her reklameres det virkelig flittig for at Florida er  “The State of Sun”.

Naa skulle det imidlertid vise seg at etter solskinn kommer regn (eller var det omvendt!?) og Miami fikk sitt etterlengtede regn til de grader fredags kveld da vi ankom. Vel fremme paa Hilton hotell hvor vi skulle bo, ble det derfor nodlosning med take-away sushi og film paa senga. Gikk helt fint det ogsaa

Lordag 25. juli: Ida og Grethe utforsker Downtown Miami.

Lordags morgen var himmelen fortsatt graa og vi bestemte oss for aa ta en bydag. Vi tok metromover’en gjennom bykjernen, via finansdistriktet og hoppet saa av paa Bayside market. Selve bykjernen var overaskende liten, saa vi fikk tid til baade en tur i en av parkene, Starbucks og litt shopping denne dagen

Sondag 26. jul: Miami Beach – here we come!

Og reise til Miami medforer et obligatorisk besok paa kjente Miami Beach. Etter litt torrtrening i det skulte paa strendene i Mexico var vi begge ganske saa klare for aa gjennomfore en “baywatch-run” paa stranden.

Hehe, det var for vi kom dit!

For det forste klarte selvfolgelig himmelen aa gaa fra straalende sol til graasvarte tordenbyger til vi klarte aa komme oss ut til stranda. Og i tillegg saa var stranda proppet med folk! Det krydde av folk saa langt oye kunne se. Saa vi droppet lett den posinga

I stedet ble det en tur opp langs den kjente gata Ocean Drive, hvor ArtDeco hotellene laa paa rekke og rad. (Litt usikkert hva ArtDeco egentlig er, men vi tror vi leste oss til at det er en type stil innenfor kunst). Dette var helt klart omraadet for aa se og bli sett. Og vi kan bekrefte at det er som paa film, her kjorer mannfolka rundt i STORE og dyre biler, med bling-bling rundt halsen, aapne vindu og spiller hoy musikk – Yo my man!

Paa kvelden returnerete vi til det fasjonable stroket for en bedre sushimiddag og en kveld paa byen. Men det skulle ikke vaere saa enkelt! Etter aa ikke faa kjope drikke noen steder, fordi jeg ikke hadde med meg id, ble det en svipptur tilbake til hotellet for aa hente pass. Saa for alle som skal til disse trakter, ta med id paa uteplasser, de er veldig strenge paa aa sjekke legitimasjon. Etter at passet var paa plass i haandveska, delte vi ei flaske vin paa en Cubansk sigarbar (av alle ting!) for saa aa ta  turen til en uteplass hvor vi hadde planer om aa faa kurrert karaokeskrekken vaar. Men det var type hipp uteplass og karaoke var ikke saerlig aktuelt, saa retur hotellet inntraff ganske raskt!

Mandag 27. juli: Ida og Grethe reparerer etter gaarsdagen.

Zzzzzzz….

Tirsdag 28.juli – i gaar:  Grethe goes home…

I gaar reiste Grethe tilbake til moderlandet og vaar ferie var over for denne gang.

Det har vaert tre innholdsrike uker og vi har hatt det veldig morsomt sammen. Det kan hende det blir baade Grease-fest, nyttaarsball og raod-trip hvis alle planene vaare blir realisert Tusen tusen takk for en straalende tur Grethe!  Savner deg her jeg svirrer alene rundt paa hotellrommet alene, ingen som kjefter paa meg naar jeg soler i senga eller som jeg skal flette haaret til. Haaper du faar en knall Madonna konsert og saa ses vi snart :-)

 

….

 

Har faatt  innspill paa at trondersk og engelsk tastatur kan vaere en utfordrende kombinasjon for de som ikke er ekte trondere. haaper det blir litt enklere aa folge med naa

 

I morgen  gaar ferden videre til Bogota hvor jeg skal mote Rachel og del to av turen begynner.

Colombia staar for tur til aa bli utforsket.

Ingen kalde fotter, enda